Newsfeed

All Things Fallen: Even more melancholic and melodic and has a darker vibe to it than the first album.

All Things Fallen – Shadow Way

Some of us may think that All Things Fallen apart these day, but most of us probably think that the band All Things Fallen is a very good band?! The Swedish progressive metal band All Things Fallen, featuring members of Pain Of Salvation and Darkwater will release their new album Shadow Way on CD and digital on June 3rd via Blackoak Records.

All Things Fallen was started in 2017 by Markus Sigfridsson (Darkwater, Harmony, Lance King etc). On the first album, Leo Margarit (Pain Of Salvation) joined on drums and Erik Tordsson on lead vocals. Their first self-titled album was released in 2019 via Blackoak Records.

Old fans will certainly not be disappointed by the new album Shadow Way and any fan of melodic atmosphericprog  metal will enjoy this album. The album is even more melancholic and melodic and has a darker vibe to it than the first album. It also flirts with the 70´s Rainbow style but with modern production.

Joining Markus, Leo and Erik on Shadow Way is Raphael Dafras (Edu Falschi, Almah) on bass. As on the first album, you will also on the new album find an amazing guest appearance by Maria Grigoryeva on violin. The album was mixed and mastered by Dennis Koehne (Orden Ogan, Sodom).

Don’t miss Shadow Way, a perfect album for fans of atmospheric and progressive metal and bands like Evergrey, Soen, Pain Of Salvation and Darkwater.

All Things Fallen is:

Markus Sigfridsson (Darkwater, Harmony) – Guitars, bass, keyboards/programming

Leo Margarit (Pain of Salvation) – Drums

Erik Tordsson (End of September) – Vocals

Raphael Dafras (Edu Falaschi, Almah) – Bass

Shadow Way track listing

01. The Sentinel

02. Rebirth

03. Chaos System

04. Pandemonium

05. Path of Dismay

06. Narcissistic Ritual

07. Kiss of Death

08. Desert of the Real

09. Shadow Way

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6811 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*