Newsfeed

Silver Nightmares: Influences including progressive rock, AOR, heavy metal and classical music.

Silvert Nightmares – The Weird Black Cross

Nightmares is mostly a terrible experience, but silver nightmares not so scary. Silver Nightmares is a band from Italand not at all scary. The Weird Black Cross is the third single taken from the album Apocalypsis  (ἀποκάλυψις ), coming on CD/Vinyl//Digital.

The new album is produced by Silver Nightmares

Mixed by Massimiliano Bellavia/ Mind Studios Palermo

Mastered by Giulio Maddaloni & Alberto Cutolo

Character design by Ignazio Piacenti

Video production by Daniele Massimi

Silver Nightmares was formed in Palermo in 2018 by bassist Gabriele Esposito, drummer Alessio Maddaloni and keyboardist Gabriele Taormina. The band went through several configurations until arriving at its current line-up with Mimmo Garofalo and Emanuele Lo Giudice (guitars). The track Awakening,

Michele Vitrano is the singer of the band. They wrote, composed and orchestrated the musical material that would make the repertoire of their first EP The Wandering Angel(2020). Silver Nightmares are as mentioned above set to unleash their highly anticipated first full length album called Apocalypsis ( ἀποκάλυψις. The very good track The Blue Light,

Their style drew from a wide variety of influences including progressive rock, AOR, heavy metal and classical music. (A diverse set of) Influences on the band members: Asia, Genesis, Savatage, Trans-Siberian Orchestra,Styx, Kansas,Toto, Iron Maiden, Jethro Tull, Foreigner, Dream Theater, Opeth, Ghost, Marillion, Anathema, Katatonia, Judas Priest, Ten.

Line-up:

Michele Vitrano – Lead & Backing vocals

Mimmo Garofalo – Acoustic, Classic and Lap Steel guitars, Lead and Rhythm Guitars, Ukulele, Sitar.

Emanuele Lo Giudice – Lead and Rhythm Guitars, Bass.

Gabriele Esposito – Bass

Gabriele Taormina – Keyboards

Alessio Maddaloni – Drums and Percussion, Trumpet, Harp.

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7231 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*