Newsfeed

Steel Cage: Spawned by an idea of Rungetti brothers.

Steel Cage -Velcome Obscuritas

Melodic Death metal band Steel Cage joining the ranks at Sliptrick Records. The southern Italian lands of 1996, saw the creation, growth and establishment of the melodic death metal act Steel Cage. The group was spawned by an idea of guitarists/brothers Gianluca and Giuseppe Rungetti with drummer Genny Eneghes.

That same year they produced the demo-tape Abyss Of Steel. In 1997, the band saw changes in their line up, but nothing could stop the trio from keep working on new ideas for future productions, concentrating on mixing death, gothic and some progressive elements with their primary roots based on thrash metal. They infused this with their anger and the pain of living in a sick society. The track Velcome Obscuritas (Official Lyric Video)

Over the next years, the group released two EP’s, Visions Of Dark Millennium (1999) and Red Blood Planet (2002) and in 2011, their hard work culminated with the album Obsidian which was the first time Steel Cage featured a female singer. After further changes, Steel Cage finally returned with a new permanent female singer in the form of Silvia Nardoni and the return of former bassist Marco Campassi. Now the band is ready with their latest album Syndrome, which will be released via Sliptrick Records later in the year. The track Revenge Of Sanity,

Steel Cage are:

Silvia Nardoni – Vocals | Gianluca Rungetti – Lead Guitar | Giuseppe Rungetti – Rhythm Guitar | Marco Campassi – Bass | Gennaro Eneghes – Drums.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (7105 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*