Newsfeed

Shroud Of Bereavement: With progressive neo-classical death/doom.

Shroud Of Bereavement – A Beautiful Winter

When the nights get long and the cold sets in, everyone who lives in the far north of the world wants a beautiful winter. If they listen to the band Shroud Of Bereavement they could listen to a beautiful winter as it`s the new album from this very good band. An album with progressive neo-classical death/doom and FFO : My Dying Bride, Shape Of Despair, Theatre Of Tragedy. The band is located in New Hampshire in

Shroud Of Bereavement ia a darkened musical vision created in 1995 by founding member Dan Robinson incorporating neo – classical elements such as piano, violin, cello, acoustic guitar, and female vocals layered with modern death, doom, and progressive metal. After a decade of tedious work, the new album A Beautiful Winter is now finally done.

Track list:

1. Canticle

2. Amber Skies: Shadows Of My Becoming 13:36

3. An Unfamiliar Embrace

4. Bury Me In Silence

5. A Beautiful Winter

6. Sorrow And Certainty

7. Amber Skies Part 1 Video Edit 07:38

8. Amber Skies Part 2: Shadows Of My Becoming 05:18

Shroud of Bereavement’s music is akin to attending a funeral for everyone you have ever loved. The Boston-based group achieves this moribund feeling by incorporating all the right musical elements: cellos, piano, violin, and dual female vocal harmonies layered on top of harsh death vocals, played at the pace of mile-long funeral procession.

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7433 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*