Newsfeed

Fields Of Regret: Represents horror metal in all its glory.

Fields Of Regret – Pinky Lace And Pixie Dust.

When my mates and I are deep in the wilderness, it happens that I regret the long trip. It strikes me as fields of regret. Fields Of Regret is a band and they announce new single Pinky Lace And Pixie Dust,

Fields Of Regret is the brainchild of a Belgian based musician, Filip Van Lysebeth, who brings a lo-fi crossover between horror, punk and gothic metal. The new single Pinky Lace And Pixie Dust, due out on September 12th, is an eerie manifestation accompanied by groove riffs, fast-paced instrumentation and disturbing vocals. The track Zu Al The Ant,

Van Lysebeth is no stranger to the industry having previously worked as producer at Basick Records with the likes of Marco Minneman (Kreator), Terry Bozzio (Frank Zappa), Adam Dice (Puff Daddy), Garry Hagger, Byentl, and Bruno Meeus (Wizards Of Oz). Fields Of Regret represents horror metal in all its glory. Offering a mean dark voice akin to Vincent Price, heavy down-tuned guitars, basslines that are a nightmare for your furniture and drums that kick through walls! Fields Of Regret`s lyrics are mostly inspired by autobiographic themes including bipolar disorder, Lithium, depression, grieve, loyalty, MeToo movement.

Musically drawing influences from an array of metal artists including Alice Cooper, Black Sabbath, Korn, Type O Negative. Pinky Lace And Pixie Dust brings a curious contrast of an upbeat rhythm pattern performed on distorted guitars, with striking leads and pounding percussion. Distinctive vocals emphasize the horror themes that bleed through Fields Of Regret`s music. The Oxygen Treatment,

Pinky Lace And Pixie Dust dives straight into the weird and wonderful nightmare that is Fields Of Regret. A grim mirroring of society through heavy instrumentation with a ghoulish twist, the new single lands of ahead of the chilling self-titled EP.

Linup:

Filip Van Lysebeth

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7405 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*