Nyhetsfeed

Agony Face: Schizophrenic and surreal

Agony Face- CXVI Evolving Discharges

Agony Face is schizophrenic and surreal death metal band from Italy. They have a new release CXVI Evolving Discharges out November 8th, 2018. The band play extreme music heavily influenced by many other genres all put together by crazy artistic-philosophic matters. The band play golden ratio structures and harmonization’s based on pitagoric rules, hypnotic melted scales and modern technical-progressive elements.

The choice to use non-conventional death metal sounds and plenty influences from other music genres make the work an interesting eclectic evolution of technical death, destroying the origins and then renaming it Surrealistic Death Metal.The group have an eclectic, eccentric outlook on life and perhaps it’s best if we let the band sum their album in their own inimitable way…

«What? The explosion! A mix of blood, shit and crystal, an apple? A Crown? .. Iridescence of colors .. Whispering the wind .. destroying the meaning once again. We came from the Mouth of ferrous mountains.  CXVI Evolving Discharges above our hearts.. We travelled through the wind of fire, CXVI Evolving Discharges inside our sublimated souls.. up to here … an impulse?

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*