Nyhetsfeed

Steorrah: Wacken Foundation saved Steorrah!

Steorrah – The Alstadt Abysss

The Rhineland’s very own progressive death metal poets Steorrah are back with their third studio album, The Altstadt Abyss. Following An Eroticism In Murder (2010), II: Thin White Paint (2015) and the live cut Nocturnal Emission (2016), the album was produced by vocalist/guitarist Andreas März, mixed by Michael Haas (Big Easy Studio) and mastered by Roman Beilharz (UVASonar).

To fans of progressive and experimental death metal, Steorrah are no unfamiliar name anymore, ever since the successful campaign to crowdfund II: Thin White Paint and the subsequent scandal around the bankruptcy of crowdfunding platform Sellaband!!! Then the global metal scene and the mighty Wacken Foundation saved the day for Steorrah. A brief UK tour and the release of Nocturnal Emission were to follow.

The Altstadt Abyss presents the former studio project Steorrah as a consolidated band unit with a focus on songwriting that despite the progressive tilt does not neglect its heaviness and strong hooks. From the chops of the relatively straight opening track The Silver Apples Of The Moon, via the brute raga forms of Saturnalia For Posterity, the cinematic piano on Spheroid Nine, the beat poetry devices on Wolves & Seagulls, to the full frontal experimental attack that is Where my Vessel Dwells, The Altstadt Abyss provides the keen listener with the definitive soundtrack.

Steorrah date back to death/black metal band Catharsis that ravaged their local underground in southern Westphalia between 1998 and 2003.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2182 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*