Newsfeed

Lacuna Coil: Disturbing ambiguity

Lacuna Coil - Anima

Lacuna Coil will release their new album Black Anima in the middle of October. The vocalist Cristina Scabbia states about the new album «Black Anima is all of us. It’s you and it’s me, it’s everything we hide and fiercely expose to a world that’s halfway asleep. It is the fogged mirror we are peering into searching for the truth.It’s sacrifice and pain, it’s justice and fear, it’s fury and revenge, it’s past and future….Human beings in the magnificence of a disturbing ambiguity. The black core that balances it all… as without darkness light would never exist.We proudly present to you our new work and can’t wait to welcome you in our embrace. We are the  Anima».

Black Anima is the follow up to Lacuna Coil`s album Delerium from 2016. The band will be playing some more festival show in summer and will be on extended European tour together with Swiss Folk Metal band Eluveitie and their friends in Infected Rain. The track Layers Of Time,

Lacuna Coil was originally formed as Sleep Of Right in 1994, and recorded a song titled Bleeding Souls for the Noise Of Bolgia compilation in 1995, but soon changed their name to Ethereal. Once signed by Century Media Records at the end of 1997, they changed name again to Lacuna Coil, which means empty spiral, in order to have a more unique name. Earlier they played gothic metal but later there is more a alternative rock they deliver.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*