Newsfeed

Røsenkreütz: With virtual bridge…..

Røsenkreütz - Divide Et Impera

Originally a solo project of multi-instrumentalist Fabio Serra, Røsenkreütz evolved into a fleshed out prog band mixing the 70’s progressive sounds with contemporary music. Røsenkreütz released Back To Star six years ago, and finally the second album Divide Et Impera was released eight days ago. The track True Lies,

Røsenkreütz setting a crossover sound between classic British seventies prog and modern style. Their debut Back To Star with a long genesis, including seven high tension musical stories, creating a virtual bridge between the golden years of prog and current world. On the new album this «bridge» is further developed and matured. The track Freefall,

The above mentioned Fabio Serra is multi-instrumentalist and producer, with more than 25 years’ experience in the music business, never forgot his roots and his love for British progressive rock. He begun his career as a guitar player for some local bands including Arlequin (with a demo tape released in the early 80’s in the heat of the new prog rebirth) and then, between 1990 and 1993, Yellow Plastic Scoobedoo with his friend Alberto Bonomi (kind of ante-littera’ Genesis tribute band, devoted to the 70/75 repertoire) , then with D.F.A. He then progressed to working in a recording studio as both producer, sound engineer, musician and composer from 1989 until today. The track Aurelia,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*