Newsfeed

Mindance: Tracing coordinates of prog-psychedelia and space-rock…..

Mindance - Cosmically Nothing

«We could define Mindance as the Hawkwind of Molise (with Pinkfloydian echoes…), tracing coordinates of prog-psychedelia and space-rock, a reference of depth, also important because it is not very popular in Italy. But there is also more in the band from Campobasso, a heterogeneous background and a path that is also originality and the stratification of different sounds in search of its own identity. “Cosmically nothing” is the best (and visionary) manifesto in summing up that path: point of arrival and departure at the same time, because the journey has been able to explore with open mind and focus its own expressive force. And now it seems a new, conscious beginning», states Loris Furlan from Lizard records about Mindance.

The band states, «From what could be called a real “musical commune” frequented by dozens of people who found themselves in various, dusty and smoky environments, just for the sake of being together and playing interminable improvisations outside of musical orthodoxy, the embryo that would become minDance. Four, among many, try to structure those musical encounters without distorting their evocative essence made of psychedelia, dark and prog».

Tracklist:

1 Minkiadance

2 Prologue one

3 Falls In Love

4 I don’t believe

5 E chi megl’ e me’

6 Don’t break me

7 Prologue two

8 Strange love

9 Sery

10 Prologue three

11 Cosmically Nothing

Line-up

Antonio Marchitelli : voice, keyboards

Gianluca Vergalito : guitars

Giuseppe Aloisi : bass, voice, synth, noises

Massimo Cosimi : drums

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6699 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*