Newsfeed

The Cosmic Dead / Giöbi: The loudest psychedelic rock band on the planet…..

The Cosmic Dead / Giöbi - The Intergalactic Connection: Exploring The Sideral Remote Hyperspace

Let me take you on a ride through the universe, with a mind-melting split album by two of the finest modern space rock outfits out there. While Glasgow psych rock revelers The Cosmic Dead deliver a near twenty-minute occultation crafted in the far reaches of hyperspace, Italian space prog legends Giöbi come up with three incredibly tasty space rock bangers. Four tracks full of heavy psychedelic and space rock worship that will bring you into a dazzling vortex with no way out! The Intergalactic Connection: Exploring The Sideral Remote Hyperspace will be available on October 29th via Heavy Psych Sounds on vinyl, CD and digital.

 Tracklist:

SIDE A:

1. Giöbia Canyon Moon

2. Giöbia Julia Dream

3. Giöbia Meshes of the Afternoon

SIDE B:

4. The Cosmic Dead Crater Creator

The Cosmic Dead are a psychonautal cosmodelic buckfaustian quartet from Glasgow, Scotland. The band  is an amorphous visceral blob of space rock energy powered by celestial vibrations and hailing from Glasgow, Scotland. The Dead formed in 2010 and were hailed as the loudest psychedelic rock band on the planet by the legendary compère Kozmic Ken. So far, the band has released eight studio albums and numerous live recordings in addition to split releases with Mugstar, Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs, Guardian Alien and Girl Sweat.

The mystical day 60s rock met neo-psych and krautrock, mixing up to the point of losing consciousness of their own essence in an overwhelming and incessant soundtrack with an unmistakable Italian taste, Giöbia ‘s acid rock was born. In a vortex that leaves no way out, the unique melodies of this quartet take the listener into a world where the boundaries of reality are no longer defined and anything can ever happen.

Link:
Cosmic Dead Facebook

Link:
GiöbiaFacebook

Om Ulf Backstrøm (5848 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*