Newsfeed

Möbius Strip: With cover drawn by Francesco Tersigni…..

Möbius Strip – Time Lag

Möbius Strip is the name of a young Italian progressive jazz-rock band, made of Lorenzo Cellupica (keyboards), Nico Fabrizi (saxophone & flute), Eros Capoccitti (bass) and Davide Rufo (drums).

Lorenzo Cellupica states, «I am the keyboardist of Möbius Strip and our second album Time Lag has recently come out».

Time Lag is the second album by Möbius Strip, distributed by Ma.Ra.Cash Records. It has been recorded, mixed and mastered by Fabrizio Migliorelli at MStudio Center. The album cover has been drawn by Francesco Tersigni and the design is by Max Marchini.

Track-list:

1. Chand Baori 08:57

2. Iblis’s Hybris 07:52

3. Mateka’s Speech 08:29

4. Old Tapestry 10:06

5. Möbius Cube 07:32

6. A Theme for the End 06:34

Möbius Strip are:

– Lorenzo Cellupica: piano, organ, keyboards, vocals;

– Nico Fabrizi: tenor sax, alto sax, soprano sax, percussions;

– Eros Capoccitti: electric bass, percussions;

– Davide Rufo drums, percussions.

Special Guests:

– Fabio Gelli: trumpet (tracks 2 and 3);

– Romeo Venditti: trombone (tracks 3 and 3);

– Simone Marcelli: electric guitar (track 5);

– Caterina Sebastiano: vocals (track 6);

– Debora Camilli: vocals (track 6);

– Andrea Martini: vocals (track 6);

– Giacomo Serino: trumpet (track 6);

– Massimo Izzizzari: electric guitar (track 6).

Link: ,
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6048 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*