Newsfeed

Odessa: The Dawn Of Civilization!

Odessa - L'Alba Della Civiltà

L’Alba Della Civiltà is translated The Dawn Of Civilization, and is a new album from Odessa, and the lyric is obviously about when the civilization beginning, and that sound like a very fascinating lyric to make songs about!

Odessa is considered as one of the most talented second wave progressive rock bands from Italy

Official Albums: Stazione Getsemani (Mellow Rec. 1999)

Final Day – Il Giorno Del Giudizio” (Lizard and Andromeda Rec. 2009)

the forthcoming L’Alba Della Civiltà (Lizard Rec. 2022)

They have performed in important national and international stages and collaborated with top artist Ian Paice (Deep Purple).

Formed in 1998 by Lorenzo Giovagnoli  (vocals and keyboards), Odessa was completed with three of prog’s finest musicians on guitar, bass, and drums. The band presents original compositions as well as covers. The music is deeply rooted in the history of Italian progressive rock. Of particular interest is Giovagnoli`s voice singing in Italian with a strong voice, very similar to the great Demetrio Stratos, the late singer for Area.

Tracklist:

1. La stanza vuota 1:47

2. Invocazione 7:54

3. Di buio e luce parte seconda 6:35

4. L’alba Della Civiltà 6:33

5. L’organista del bosco 5:51

6. L’Anno, il posto, l’ora 1972 7:02

7. Rasoi 6:43

8. Nell’etere 3:25

Total Time 43 min

Line-up:

Lorenzo Giovagnoli – vocals, keyboards

Giulio Vampa – guitars, vocals (6)

Valerio De Angelis – bass, vocals (6)

Marco Fabbri – drums, vocals (6)

Gianluca Milanese – flutes

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6836 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*