Newsfeed

Soulsplitter: Do you dare to step on the Glass Bridge?

Soulsplitter – Connection

Soulsplitter is a highly dedicated Germany-based music and arts collective founded by the musicians Fenix (drums), Simon (guitars), Daniel (keys) and Felix (bass).

They started writing on their self-released debut record Salutogenesis in 2019, eager from the start to melt their musical backgrounds and influences into a new and original sound. Inspired by the Progressive Rock from the seventies as well as modern metal sounds, jazz harmonies and the intricate classical compositions of the late romanticism, their sound evokes reminiscences of Dream Theater, Steven Wilson and Opeth  but also Pink Floyd, Emerson, Lake And Palmer or Queen. The album consists of eight songs which act like movements in a coherent story, telling a tale of love, death, meaning and self-awareness.

Now three years after the debut album the band is back with their sophomore album Connection, and this is a more mature and even better album than the very good debut. The band melt 70s and 80s with 90s avant-garde to a distinctness and intriguing music.

The band states,  «Breathtakingly beautiful. Unfathomably fragile. Made up by your imagination, leading infinitely inward. Do you dare to step on the Glass Bridge?».

Tracklist:

Disconnected

Glass Bridge

Incineration

Erosion

Thrive

Gratitude

Reconnected

Line-up:

Simon Kramer – guitars

Felix Jacobs – bass

Lewin Krumpschmid – keys

Fenix Gayed – drums

Sami Gayed – vocals

   With

norddeutsche sinfonietta – strings

Viktorija Kukule – vocals

Jan Kaiser – trumpet

Johannes Weissschnur – synthesizers

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7226 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*