Newsfeed

Giuseppe Malinconico: Moments of improvisation are never lacking.

Giuseppe Malinconico - Up For Play!

Giuseppe Malinconico is a modern pianist from Italy. When he composes he sets no limits and lets himself be contaminated by all his plays ranging from 80s rock, progressive metal and electronic music. The glue between these musical genres is jazz and moments of improvisation are never lacking. Up for Play! is his first album of original music, a first attempt to represent his musical identity.

John Woodward states,  «John Woodward Enjoyable piano jazz with hints of Tigran Hamasyan, which is not bad, on the contrary because Mr. Malinconico has still a voice of his own. Recommended to the friends of Tigran and Gregory Privat».

Tracklist:

1. Prelude – Get In! (1:04)

2. Am I A Bitch? (4:21)

3. Interlude – All I Can Do (0:47)

4. Polychrome (6:38)

5. The Tramp (7:19)

6. Interlude – What’s The Problem? (1:19)

7. Fortitude (5:57)

8. Interlude – Get To The Bottom (0:50)

9. Moody Games (6:40)

Total Time 34:55

Line-up:

Elena Sbalchiero – Vocals

Andrea Elisei – Drums

Matteo Magnatera – Bass

Claudio Malinconico – Accordion

Giuseppe Malinconico – Piano

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7174 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*