Newsfeed

Aerialis: Influenced by electronics and 80’s sound, but with a dark and modern vibe.

Aerialis - Dear Silence

Aerialis with the title-track Dear Silence from the debut album Dear Silence (March 4th 2022). The band was founded is 2020 and is the brainchild for the bass player and well-known tattoo artist Fabio Tats.

Recorded, mixed and mastered at Audiocore Studio (Italy) by Luca Cocconi and Simone Sighinolfi, Dear Silence is an alternative metal album, influenced by electronics and 80’s sound, but with a dark and modern vibe.

Line-up:

Fabio Tats – bass Luca Cocconi – guitars * Simone Sighinolfi – vocals * * (studio members)

Fabio Tats (ex-Lester Greenowski, ex-Death-O-Matic, ex-Wall Of Palemhor),

«I write about what I experienced, what I learnt, what I did wrong. I talk about my victories, my defeats, what I became, for better or for worse. I composed the album simply by describing the last four years of my life, which have been particularly difficult. In the upcoming songs I will continue to put myself into my lyrics and music. Hopefully it will help those who recognize themselves in my experiences. The first single Dear Silence is about our need for silence and isolation in order to find ourselves», comments Fabio Tats.

Recorded, mixed and mastered at Audiocore Studio in Fontevivo (Italy) by Luca Cocconi and Simone Sighinolfi, Dear Silence is an alternative metal album, influenced by electronics and 80’s sound, but with a dark and modern vibe. The guitar player Luca Cocconi (The Modern Age Slavery, Browbeat) and the singer Simone Sighinolfi (Hallucinator) contributed to the creative process with their skills and compositional talents as a true team effort. The result is a unique work, emotionally intense, but energetic at the same time.

The track listing of Dear Silence reads as follows:

1. Mine

2. Dear Silence

3. Digital Wall

4. Electroniria

5. Ghost

6. On My Shoulders

7. Catch The Fox (Den Harrow cover)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7437 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*