Newsfeed

Cen-ProjecT: Peace, Friendship and Escape.

Cen-ProjecT - C4

Not so many weeks ago we have an article about Cen-ProjetcT and the debut album The Lost One. Maestro in that band is Chris Engels also recently have released his debut solo album Tesla. Clive Engels must be an extreme active composer because he is back with the sophomore album C4, Impressing, and even more impressing is the fact that C4 is an album with very great music!

C4 is again an album with lyrics by various poets, who often also address current issues. Peace, Friendship and Escape. The compositions include different styles such as folk, prog and symphony rock. All tracks are composed and recorded by Chris Engels Composition and music: Chris Engels – Wolfgang Kropf on bass at Memory, Solitude, The Princess and The Hills Of Sewanee.

00:00 Peace Restored (Text: James Shirley)

05:26 Arrival in the Land of Freedom (Text: Harriet Beecher Stowe)

10:29 Memory (Text: Joseph Sheridan Le Fanu)

16:22 Stagnant Hours (Text: Maurice Maeterlinck)

21:40 Bedouin Song (Text: Bayard Taylor)

29:49 The Princess (Text: W.J. Turner)

35:54 The Two Friends (Text: Charles Godfrey Leland)

43:00 The Hills of Sewanee (Text: George Marion McClellan)

47:55 Solitude (Text: Alexander Pope)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7231 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*