Deicide: Hail Satan (igjen)

Første halvdel av 90-tallet er fulle av klassikere som var med på å separere death metal fra thrash og sette standarden. «Legion» fra 1992 er en av disse klassikerne. Brutale raske riff, blast beats og growling hele veien gjort på den klassiske måten. Liker du god gammeldags death metal, så er det nesten en selvfølge at allerede elsker dette albumet.

Hvis du noen gang har lurt på hvorfor Deicide er så kjent og populære når så mange har nå for tiden en tidens til å avvise dem som kjedelige og middelmådige, så er det fordi de klarte å gi ut et album som dette i gode gamle dager. Man hører klart og tydelig at det er dem, bare tusen ganger bedre enn det de har gitt ut i det siste årene. Vokalen til Glen Benton er der, men den høres så mye bedre ut enn den gjør nå. Riffene og trommene treffer på alle de rette stedene, og skaper en virkelig mørk og voldelig atmosfære.

Det er også noen av de mest komplekse riffene de noen gang har spilt inn. Låtene er rett frem brutale og fylt med hat som alle andre Deicide album, men takket være det lille ekstra laget av kompleksitet, så føles det aldri banalt. Legion er like fresh hver gang du setter det på.

Legion er muligens det beste og viktigste albumet til Deicide. Det er fra en tid hvor de fremdeles var relevante og hadde den kreative energien de sakte, men sikkert har mistet over årene. «Legion» er alt god gammeldags death metal burde være. Voldelig, brutal og nådeløs. Det er ingen hemmelighet at de elsker Satan og hater Gud, man kan virkelig føle det hatet i musikken. Det er en vegg av voldelig blasfemi som treffer lytteren hardt. Skulle du finne på å spille dette i en kirke, så vil hele menigheten falle død om og bygget kollapse.

Lenker:
Facebook