Pain: En av 90-tallets sære skatter

Når folk tenker på elektronisk musikk kombinert med metal, så tenker de ofte på industrial metal eller kanskje på bruken av ambient innenfor atmosfærisk black metal. Få tenker på techno og trance. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det skal fungere sammen med metal, men svenske Pain har utrolig nok fått det til. Pain er et sideprosjekt til death metalmusikeren Peter Tägtgren, hovedsakelig kjent fra Hypocrisy.

Musikken på senere album har vært en jevn mix av techno/trance og metal, mens på denne debuten er hovedfokuset metal. Musikken er veldig modernisert heavy metal med veldig effektiv bruk av elektronisk musikk i bakgrunnen av riffene. Både musikk og lyrikk er fylt opp med negative følelser, så dette er alt annet en partymusikk til tross av technoelementene. Det er en viss følelse av nattklubb i musikken, men det er i så fall veldig dyster nattklubbstemning der man plutselig innser hvor poengløst livet er. Fordi dette albumet ikke går like langt med bruken av techno som de senere albumene, så har det gått litt i glemmeboken. Utrolig synd siden dette er noe av det beste Tägtgren har gitt ut med Pain.

Jeg liker dette albumet godt nok til å skrive om det, men jeg innser at dette er musikk veldig få kommer til å like. Det er veldig annerledes musikk som kan bli for sær for noen, samtidig som det er litt for lite sært for andre med de ganske rett frem riffene. For meg er dette akkurat passe. Det er noen skikkelig gode tunge riff hele veien, men de lar det elektroniske skinne gjennom uten at det ene kommer i veien for det andre. Jeg anbefaler dette albumet på det sterkeste, problemet er bare at jeg ikke vet hvem som jeg burde anbefale det til.

Lenker:
Facebook

• Frossen

Sammendrag

90-tallsfilmer som Blade og The Matrix burde ha brukt musikk fra Pain.

4.0