Sister Sin: Sprettkniv-serenade.

Etter et altfor kort debutalbum i 2003, kom Sister Sin tilbake i 2008 med full kraft med skiva Switchblade Serenades. Dette er en utgivelse som virkelig rocker hardt. Albumet er av den enkle og rett-frem typen av heavy metal som fungerer så utrolig bra, med catchy riff og mye energi. Liv Jagrell har både mye aggresjon og følelse, og man hører det tydelig i stemmen hennes, og hun er født til å fronte et band som Sister Sin. Alle låtene føles levende, og man kan se for seg at de fremføres i skitne barer og utrygge klubber hvor alle de sluskete kriminelle typene fra hardkokte 80-tallskrimfilmer henger i.

Det er ikke noe vits å overanalysere dette albumet. Det er den typen metal som er der for å rocke hardt. De gjør coverlåten Make My Day av Motörhead, som er det perfekte bandet å sammenligne Sister Sin med, uten at de direkte høres ut som dem. Bare tenk Motörhead og W.A.S.P. på deres mest sleazy. Det er egentlig alt du trenger å vite. Noen øl og dette albumet, så har du den perfekt måten å kaste bort 44 minutter på.

Lenke:
Facebook

• Frossen

Sammendrag

Hvorfor har Sverige alle disse bandene og ikke oss?

4.0