En ambisiøs og etterlengtet skive

Subterranean Masquerade er blitt et multinasjonalt ensemble, og viser at det er mulig å samhandle og lage meget god musikk selv om man ikke nødvendigvis bor i samme by eller land. Så langt har bandet vært langlivet med sine 18 år, men ikke særlig studioalbumproduktive med sine nå til sammen to skiver. Årets skive er av det ambisiøse slaget og ikke minst svært etterlengtet.

Bandet har sørget for å få med seg diverse dyktige og motiverte musikere og byr også på en krystallklar og knallbra produksjon. Musikalsk er det mye på agendaen og diverse sjangere som folk, jazz, world, ekstrem metall, klassisk musikk og prog utforskes og blandes i hop. Coverkunsten er vakker og morbid og er av den dyktige kunstneren Travis Smith . Han har sørget for et kunstverk som står godt til lyrikken som tar for seg en personlig skildring av en annerledes kjærlighetshistorie fylt med angst, anger, besettelse og mye mer. Derfor er bandets velkomstord, «velkommen til et karneval inn i det dysfunksjonelle og forstyrrede», ganske så beskrivende. Låtskriver Tomer Pink sier forøvrig at skiva sneier innom alle sjangere musikerne liker å spille.

Progmetall tematikk går hånd i hånd med melodisk folk, dundrende metallriff pakket inn i en orkestral setting osv. Skiva har en bredspektret bruk av instrumenter, herunder brasseksjon, en eksotisk instrumentering som persisk tar, tyrkisk Saz og Oud. I tillegg kan vi også lytte til klassiske instrumenter som klarinetter, fløyter og fioliner, og ikke minst rikelig med keyboards. Skiva er mikset av Dan Swanø og det pleier å bety kvalitet. At musikken har et definitivt progfundament vises med de mange lekre temposkiftene og bruken av kontraster er også veldig progga. Selv om progstien tråkkes flittig er nok materiale forbausende klartenkt og velegnet for alle som liker god rock. Lett å like uten at det er snakk om noen lettvekter altså.

Arrangementene er også fra øverste hylle og gitaristen og maestro Tomer Pink har en fin touch i så måte. Et touch som gjør at de rette instrumentene dukker opp på rett plass og til rett tid. Åpningen av vakre «Specter» utforsker arabiske klanger, mens «Early Morning Mantra» med sin blåsere toppet med Paul Kuhs sin dødsvokal er sneisen. Fengende refreng byr «Reliving The Feeling» på, og på en rimelig elegant måte trør musikk tidvis inn i popmusikkens sfære. Kontrasten besørger Kuhns sin bjeffende stemme på toppen av en eksotisk lydende seng av strengeinstrumenter.

Som atter en velfungerende kontrast byr norske Kjetil Nordhus på meget vel utført renvokal på skiva. «Tour Diary» er regelrett en nydelig låt med sine spenstige lydbilder og symfoniske elementer. Sist ut, men absolutt ikke minst har vi «Father And Son» som lettere svulstig sagt er en eventyrlig musikalsk reise som vi unner alle å få med seg. En virkelig god plate fra Subterranean Masquerade selv om noen sekvenser ikke får blodet til å koke. Derfor har bandet litt å gå på og har både trolig og forhåpentligvis ikke har vist sitt aller beste enda.

Lenker:
Facebook

• Frossen

Sammendrag

Subterranean Masquerade har noen sekvenser som ikke akkurat får blodet til å koke, og har derfor litt å gå på og både trolig og forhåpentligvis har bandet ikke vist sitt aller beste enda.

4