Enshine: Utenomjordisk mørke

Den fransk/svenske duoen er kjent for å videreføre en del av lydbildet til Atoma på sine nå to album, og tross av de på dette bringer inn mer av space elementene på dette, enn de gjorde på debuten, ligger musikken fortsatt godt innenfor doom og dødsmetall.

De tydeliggjør fra Dual Existense at et lettere lydbilde er veien bandet har bestemt seg for å ta, enn det jeg opplevde fra dem på «Origin». Vokallinjen i begynnelsen av andre sangen, Adrift, får meg til å tenke på In The Silence sin debut som kom for tre år siden, men den fortsetter videre med growling og spacy gitartoner.

Det er flere sterke sanger på albumet, og det er ikke uten grunn at den har fått gode kritikker. Jeg er en sucker for god sci-fi og space metal, og de trykker på mange av knappene mine med «Singularity», og klarer å skape sitt eget unike lydbilde i forhold til nevnte før-band og band som overbruker sci-fi effekter, selv om jeg savner den episkheten og ro Atoma gjorde på sin «Skylight».

De har en del kjappere sanger, som tredjesangen Resurgence, som har et godt åpningsriff, men fortsetter videre noe seigere, med grov stemmebruk med bakenforliggende svevende krystallyd fra synth og gitar. Den eneste negative kritikken jeg vil komme med av albumet, er at jeg syns de binder seg for mye til et forventet lydbilde, og skulle jeg gjerne sett at de brøt litt ut fra det, ellers er det en veldig god utgivelse fra duoen.

Lenker:
Facebook

• Frossen

Sammendrag

Etter min mening, en sterkere plate en debuten, med mer space og sci-fi influenser.

4