Mange og varierte gitarsoloer

Eric Baulenas fra Barcelona har valgt å kalle bandet sitt Eric Baule og det er jo ikke akkurat dryppende originalt.Uansett navnet skjemmer ingen og det er jo mye viktigere at musikken er kreativ og original. Det er jo ikke alltid så lett i en musikkverden som formelig flommer over av artister, da det å finne på noe nytt og friskt krever enormt mye. «Revelations Adrift» er ei debutskive som byr på melodiøs hardprog med enkelte metallinfluenser, og med blant annet Haken, Dream Theater, Porcupine Tree og Dave Kerzner som inspirasjonskilder. For de som liker gitar er det mye å sette tennene i på denne skiva! Baulenas kan virkelig spille gitar, og han skifter sømløst og naturlig fra den ene gitarstilen til den andre. Fart, presisjon, drømmende, teknisk, vakkert, røft, velg selv, Baulenas kan alt på en imponerende måte.

Gitarsoloene er mange og varierte, og som en bonus så synger han også meget bra, på tross av en litt irriterende spansk aksent. På den fint oppbygde låten «Spring Disease» er det faktisk keyboards som er i front, og Isam Alegre viser at det er flere i kvartetten som kan sitt instrument! Selv om det er gitarene til Baulenas som nok mange biter seg mest merke i, så er lekker håndtering av tangentene viktig på alle låtene og for at den musikalske teksturen er så tiltalende! Trommeslager Eric Rovira er dyktig på sitt instrument, og han han flere talenter da han også står for albumets flotte produksjon.

Flott er også «Release From Duality» som er en låt som kombinerer progmetall og neoprog på en smart og snerten måte. Det er utvilsomt klare Dream Theater vibber på den instrumentale «Flying High», men likevel så funker låten bra. Om du er ute etter progmusikk som har noe friskt og triggende over seg er slett ikke Eric Baule det dårligste valget du kan gjøre. Produksjonen er bra gjennomført og det er tilstrekkelig med rom og luft i lydbildet og selv om det skjer mye så føles det aldri masete og keitete.

«Har ikke spart på lengden»

Det virker som dataverktøyets muligheter har nok vært en del brukt til redigering og miksing. Heldigvis er dette ikke utført på en jålete og/eller overdreven måte og derfor glir instrumenter og lyder ganske så sømløst over i hverandre og skaper litt særegne klanger. Det som det ikke er spart på er legden på skiva. 67,17 minutter! Det er lenge det! Det er jo gjerne slik at noen og enhver kan bli overivrig når en endelig får ut debutskiva. Skiva er for lang, og kunne med fordel vært kuttet ned noe. Likevel så er dette en svært lovende debut fra fire talentfulle musikere som jeg gjerne hører mer til. Da håper jeg låtsnekringen har ytterlig modnet, og det er en enda mer elegant og forførende musikk som bandet Eric Baule nedkommer med.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

• Iskald

Sammendrag

Skiva er noe for lang, men dette er en svært lovende debut fra fire talentfulle musikere som jeg gjerne hører mer til.

3.5