Musikkåret 2015

Tweet

2015 har vært et år med mange oppturer innen metall og progressiv rock, hvor vi har sett mange veteranband gi ut det som forventes av dem, og mer til, men også nye tilskudd som har vist at de har mye å bidra med.

Les også: Musikernes egne favoritter
Les også: Fotografenes beste øyeblikk

Som alltid er det er morsomt å summere opp hvilke av albumene som har kommet ut iløpet av året som vi i Permafrost redaksjonen synes er best. Vi har bestemt oss for i fellesskap rangere beste internasjonale debut, beste norske debut, fem beste norske utgivelser, mens vi har våre egne individuelle topplister for internasjonale album, og de av oss som er konsertanmeldere lister opp topp fem beste konsertopplevelser.

Beste internasjonale debut

Som hvert år, har også dette hatt mange debutanter, noen med mer omtale enn andre, og da tenker jeg kanskje først og fremst på Native Construct, og i litt mindre grad Shattered Skies. Skal også sies at vi har sett bort fra såkalte supergrupper i denne kåringen, da gjerne Alkaloid og Zierler.

Det albumet som imponerte mest i redaksjonen kom fra Danmark, og Vola sin første fullengder, «Inmazes», hadde variasjon og høy kvalitet, og inneholdt et av mine favorittspor i året som gikk med Your Mind Is A Helpless Dreamer.

 

Beste norske debut

Det har blitt gitt ut debuter av både god og mindre god kvalitet blant norske band, men de som imponerte mest både på plate og live i år, var sørlendingene i Rendezvous Point og deres «Solar Storm».

 

5 beste norske album

Kåringen av de fem beste norske albumene, er delvis en felleskåring her i redaksjonen, men også en indikasjon på hvor godt bandene har gjort det på forskjellige brukergenerte topplister gjennom året. Vi har skrevet anmeldelser av de fleste av bandene, utenom Arcturus, som viste at de var i kjempeform, da de ga ut comeback albumet sitt, etter ti års dvale, på vårparten, og Enslaved, som kom med nok et kritikerrost album tidligere i år.

1. Leprous – The Congregation
2. Magic Pie – King For A Day
3. Enslaved – In Times
4. Gazpacho – Molok
5. Arcturus – Arcturian

Vi i redaksjonen har også lyst til å nevne Tusmørke og Spectral Haze sin split, «Elektriske Skrekkøgler Og Forhistoriske Framtidsfabler», som kom på forsommeren. Jeg fikk selv veldig sansen for Tusmørke etter deres siste fullengder, og de viste på sekshundreogsekstiseks års markeringen for svartedauen at de er et verdig liveband for musikken de lager.

 

Jon Skjeseth, redaktør

Topp 10 internasjonale album

1. Thy Catafalque – Sgùrr
   Jeg hadde store forventninger til dette albumet, etter et knallbra foregående, men Tamás Kátai “kicked the ball out of the park” med denne utgivelsen, og viser igjen at han har et unikt uttrykk med sin avantgardiske postsvart metall.
2. Nemo – Coma
   Selv om jeg har hørt på dette bandet i mange år, hadde jeg ikke forventet at de franske prog rockerne skulle levere en innertier, men det gjorde de, og denne skal nytes i mange år fremover.
3. Riverside – Love, Fear And The Time Machine
   Dette polske bandet har vokst for hvert album de har gitt ut, og kan best sammenlignes med Steven Wilson. I motsetning til de foregående album som er mer metallorienterte, dro de inn mange prog rock influenser, og leverte et av årets beste album.
4. Vanden Plas – Chronicles Of The Immortals: Netherworld II
   Tyskerne kom med første del av dette verket basert på bokserien til Wolfgang Hohlbein i fjor, et album som var på min toppliste da. Årets utgivelse er en fortsettelse av det de gjorde på den, med ni gjennomgående kvalitetssanger.
5. Symphony X – Underworld
   Amerikanerne prøvde ikke å finne nye uttrykk som de har gjort på de foregående albumene, men gjør det de kan best, som resultaterte i en skive med få dødpunkter.
6. Gorod – A Maze Of Recycled Creeds
   Franskmennene blir bare bedre og bedre, og med årets album viste de igjen at de har evne til å presse grensene sine med gode melodier og hardhet.
7. Between The Buried And Me – Coma Ecliptic
   Amerikanerne har beveget seg fra å bli omtalt som et progressivt metalcore band, til nå å være innen “vanlig” prog metall. Med årets utgivelse skapte de nok et stilsikkert og kvalitetsterkt album.
8. Soul Secret – 4
   Jeg har hatt et godt øre til italienerne siden debuten deres som kom for en del år siden. Jeg har ventet på oppfølgeren, men av en eller annen grunn gikk den meg hus forbi da den kom for rundt fire år siden. Heldigvis fikk jeg med med deres siste, og alt jeg kan si er at det tar litt tid å komme inn i det, men når det er gjort er det ingen vei tilbake.
9. Alkaloid – The Malkuth Grimoire
   Etter at Grossmann og Muenzner gikk ut av Obscura, dannet de Alkaloid sammen med Tunker fra Aborted, og Morean fra Dark Fortress. Resultatet var et album i krysningspunktet mellom prog rock og tech death, som utnyttet talentet til alle i bandet.
10. No More Pain – The Post Human Condition
    Dette var det første album jeg kicka skikkelig på i år, utgitt i begynnelsen av januar, og når jeg lytter gjennom det nå på slutten av året, så liker jeg det om mulig enda mer.

Jeg tenkte å ta med ett ekstra album, som ikke faller inn verken under metall eller progressiv rock, men er et album som er å finne på toppen av mange internasjonale topplister, nå på slutten av året. Jeg vurderte å gjøre en anmeldelse av det når jeg hørte på det, men siden musikken er så langt utenfor det fokuset denne siden har, så droppa jeg det. Albumet er selvfølgelig Kendrick Lamar sitt «How To Pimp A Butterfly», hvis sjangerbeskrivelse best passer inn under conscious hip-hop og retro/nujazz, og er et album som best nytes fra start til slutt.

 5 beste konserter

1. Behemoth – Inferno 2015
   Jeg var litt skuffa over årets line-up på Inferno, men de bandene som spilte gjorde en overbevisende jobb, med polske Behemoth med en nær perfekt konsert.
2. Paolo Vinaccia – Oslo Jazzfestival 2015
   Vinaccia kan nok med rette sies å være norges mest erfarne perkusjonist, og på de konserter og album jeg har hørt ham, klarer han alltid å stikke seg fram. Med bestillingsverket han holdt i Oslo domkirke, som tok for seg temaet “Død og lidelse”, var det vanskelig å holde følelsene tilbake i forhold til historiene som ble fortalt på skjermen, og musikken som holdt de menneskene som hadde bidratt frem på en pidestall av omtanke og nærhet.
3. Between The Buried And Me + Haken
   Haken spilte på John Dee to ganger i år. Forut for disse, hadde de bare besøkt Bergen for en del år siden. Jeg syntes de fikk litt kort spilletid som forband til Neil Morse, men sammen med BTBAM viste begge disse bandene hvorfor de er frontrunnere innen nyere progressiv metall og heavy prog.
4. Steven Wilson
   Når du er en av prog rockens fremste ansikt, bør det nesten være en selvfølge å levere en overbevisende konsert, og det er akkurat det Wilson gjorde da han spilte på Sentrum Scene tidligere i år. Profesjonell til fingerspissene.
5. Leprous + Rendezvous Point
   Dette var en konsert jeg hadde sett fram til siden den ble annonsert i februar, og hoppa på og fikk meg akkreditering til den allerede da. Med en fersk, kritikerrost skive bak seg, avsluttet de en suksessrik europaturnè på John Dee. Tross at Leprous aldri skuffer på konsert, ble jeg overrasket over hvor bra Rendezvous Point låt live, og disse to bandene, gjorde dette til en minneverdig kveld.

 

Ulf Backstrøm, redaktør

Topp 10 internasjonale album

1. Anekdoten – Until The Ghost Are Gone
   Svenskene leverer varene hver gang! Uttrolig nok så er kanskje skiva deres beste verk til dato! Det sier alt når vi vet hvor bra backkatalog de har.
2. Julian Julien – Terre II
   Ei skive med eklektisk ambient jazzprog som det er en fornøyelse å lytte til, og som er spekket med lekre detaljer og musisering på skyhøyt nivå!
   
3. Steve Hackett – Wolflight
   Skiva er meget velskrevet, utfordrende, orkestral og samtidig primal, varm, romantisk og filmatisk, og spekket med typiske Hackett artefakter som er tidløse og alltid herlig å lytte til.
   
4. Between The Buried And Me – Coma Eclipse
   Ei svært dynamisk, variert og episk skive med et band som søker å utvikle seg, og som lykkes med det. «Coma Eclipse» er kjemisk fri for svake låter, bare snackslåter.
5. Spock`s Beard – The Oblivion Particle
   Veteranbandet fra Los Angeles leverer et mangesidig og velskrevet verk med instrumental skikkelighet og sterke låter som viser at vitalitet lever i beste velgående.
6. Beardfish – 4626 Comfortzone
   Skiva viser at Beardfish er et av proggens mest kreative og spennende band, og dette er eklektisk prog av høy klasse.
7. Seven Steps To The Green Door – Fetish
   Ei leken, stilsikker og avslappet skive med masse lekkerier i det instrumentale, og ei tilnærmet bunnsolid og vital skive. Jeg kan trygt bruke utestemme, og si at dette er bra musikk!
   
8. Subterranean Masquerade – The Great Bazar
   Progmetall tematikk går hånd i hånd med melodisk folk, dundrende metallriff pakket inn i en orkestral setting osv. Skiva har en bredspektret bruk av instrumenter, herunder brasseksjon, en eksotisk instrumentering som persisk tar, tyrkisk Saz og Oud.
9. Thieves` Kitchen – The Clockwork Universe
   En arrangementmessig subtilitet preger skiva, og en låtkolleksjon som det er vel verdt å låne øret til. Albumet har nerve, sug og et klart og dynamisk lydbilde.
10. Census Of Hallucinations – Nothing Is As It seems
    Å sette en merkelapp på CoH er tilnærmet umulig, da de låter kun som seg selv! Særpreg med andre ord. En forunderlig og fascinerende blanding av space, jazz, blues, psykedelisk, pop, og prog pluss diverse annet.

 

Nikolai Hannevold Koritzinsky, skribent

Topp 5 internasjonale album

1. Arphael – Guided By Light
2. Voices From The Fuselage – Odyssey: The Destroyer Of Worlds
3. Alkaloid – The Malkuth Grimoire
4. Kingcrow – Eidos
5. Northlane – Node

Topp 5 konserter

1. Veil Of Maya
2. Behemoth
3. Septicflesh
4. Ne Obliviscaris
5. Good Tiger

 

Arash Taheri, skribent og fotograf

Topp 10 internasjonale album

1. Swarm Of The Sun – The Rifts
2. Thy Catafalque – Sgùrr
3. Steven Wilson – Hand. Cannot. Erase.
4. Opeth – Deliverance & Damnation Remixed
5. Keep of Kalessin – Epistemology
6. Ghost – Meliora
7. Seigmen – Enola
8. Vreid – Sólverv
9. Cradle of Filth – Hammer of The Witches
10. Motörhead – Bad Magic

 

Bjarte Rossehaug, skribent

Topp 10 internasjonale album

1. Symphony x – Underworld
2. Spock’s Beard – The Oblivion Particle
3. Chaos Frame – Paths to Exile
4. Queensrÿche – Condition Hüman
5. Manimal – Trapped in the Shadows
6. Cain’s Offering – Stormcrow
7. The Neal Morse Band – The Grand Experiment
8. Paradise Lost – The Plague Within
9. Caligula’s Horse – Bloom
10. Intronaut – The Directions of Last Things

 

Danwald Lønningen, skribent

Topp 14 internasjonale album

1. Black Breath – Slaves Beyond Death
2. Mgła – Exercises In Futility
3. Lost Soul – Atlantis: The New Beginning
4. Thy Catafalque – Sgùrr
5. Deafheaven – New Bermuda
6. Cattle Decapitation – The Anthropocene Extinction
7. Tribulation – The Children of the Night
8. Grave Digger – Exhumation: The Early Years
9. The Resistance – Torture Tactics
10. Batushka – Litourgiya
11. Horrendous – Anareta
12. Enslaved – In Times
13. Ghost – Meliora
14. Tsjuder – Antiliv

 

Kenneth Staurset Fåne, skribent

Topp 10 internasjonale album

1. Kamelot – Haven
2. The Gentle Storm – The Diary
3. Marius Danielsen – The Legend Of Valley Doom part 1
4. Ghost – Meliora
5. Cradle of Filth – Hammer Of The Witches
6. Helloween – My God-Given Right
7. Kampfar – Profan
8. Valkyrie – Shadows
9. Vreid – Sólverv
10. Sigrun Loe Sparboe – Vindfang

 

Jacob Holm-Lupo, skribent

Topp 10 internasjonale album

1. Band of Gold – Band Of Gold
   Årets beste norske skive – fantastisk musisering møter perfekte poplåter i en slags moderne tapning av Fleetwood Mac et sted mellom Rumours og Tango in the Night. Produksjonen er også sjokkerende bra.
2. Pixel – Golden Years
   Pixel blir bare bedre og bedre, noe man nesten ikke skulle tro var mulig. Her fanges mer av det magiske samspillet til gruppa opp, noe alle som har sett dem live vil sette pris på. På merkelig vis er skiva både ryddigere og villere enn de forrige. Norges heteste jazzkvartett, uten tvil.
3. Needlepoint – Aimless Mary
   Dette prosjektet er magisk. Her har Klakegg og kompani gått rett i barndommen og tørket støv av gamle Gentle Giant-, Caravan- og ELP-skiver, og det vi får servert er en blanding av prog og melodiøs jazz som hverken føles bakoverskuende eller overflødig. Ren lytterglede, og et musikalsk mestermøte.
4. Alco Frisbass – Alco Frisbass
   Den beste Canterbury-utgivelsen siden sjangeren faktisk eksisterte. Disse to franskmennene har tatt progverdenen med storm, vel fortjent. Melodiøst og samtidig harmonisk utfordrende, med spor av Hatfield & the North og National Health, spesielt.
5. Vly – I / (TIME)
   Med folk fra bl.a. Crippled Black Phoenix og Necromonkey måtte jo dette bli bra. En upretensiøs, avslappet og unik oppdatering av den mer laidbacke siden av 70-tallsproggen. Så deilig å høre ny prog som IKKE lener seg på Steven Wilson/Porcupine Tree-soundet.
6. Haakon Ellingsen – Orkaner & Fuglesang
   Ettersom jeg både spiller på skiva og har vært med å gi den ut får jeg bare begrense meg til å si: Bra barokkpop!
7. Necromonkey – Show Me Where It Hertz
   Nytt og enda bedre fra denne svenske duoen som blander prog, B-filmmusikk og rene lydeksperimenter på en måte som aldri blir tørr eller for intellektuell. Dramatisk til 1000.
8. Leprous – The Congregation
   Leprous modneste plate så langt. Produksjonen er fantastisk, og låtksrivingen er balansert og voksen. Norges beste progmetallband, selvsagt, og et band som faktisk klarer å utvikle seg i en sjanger som ellers har stagnert de siste 20 årene.
9. La Coscienza di Zeno – La Notte Anche Di Giorno
   Et deilig dypdykk i italoproggens verden, denne skiva er ikke banebrytende, men gjør liksom alt riktig om du trenger å bøte på en ulmende Le Orme-abstinens. Mye flott keyboardspill!
10. Ludrium – Pleasure Of A False Past
    Oppdaget denne på tampen av året, og likte den fordi den høres mistenkelig ut som en del demoer som ligger i min egen skuff. En slags blanding av jazza prog og retrowave – et sant synthhelvete i beste betydning og mye vakker, skjev tonalitet for de som liker Eddie Jobson og Dave Stewart.

 

Martin Pettersen Langebraaten, skribent

Topp 10 internasjonale album

1. Kamelot – Haven
2. Iron Maiden – Book of Souls
3. Ensiferum – One Man Army
4. Paradise Lost – The Plauge Within
5. Nightwish – Endless Forms Most Beautiful
6. Amorphis – Under the Red Cloud
7. Kampfar – Profan
8. Keep of Kalessin – Epistemology
9. Satyricon – Live at the Opera
10. Children Of Bodom – I Worship Chaos

 

Runar Telle Andersen, skribent

Topp 10 internasjonale album

1. Dødheimsgard – A Umbra Omega
2. Chaos Echoes – Transient
3. Entheos – Ototeman
4. Ad Nauseam – Nihil Quam Vacuitas Ordinatum Est
5. Askeregn – Monumenter
6. Shape of Despair – Monotony Fields
7. Drudkh – A Furrow Cut Short
8. Misþyrming – Söngvar elds og óreiðu
9. Pyramids – A Northern Meadow
10. Kêres – Battle Secrets

 

Magnus H.Blystad, skribent

Topp 10 internasjonale album

1. Ghost – Meliora
2. Wilderun – Sleep At The Edge Of The Earth
3. Negură Bunget – Tău
4. Deafheaven – New Bermuda
5. Baroness – Purple
6. Cradle of Filth – Hammer of the Witches
7. Lars Vaular – Alt, Gir, Mening (3stk mindre utgivelser jeg vil telle som en)
8. Brandon Flowers – The Desired Effect
9. OnklP Og De Fjerne Slektningene – Slekta 3
10. Faith No More – Sol Invictus

 

Trond Gjellum, skribent

Topp 10 internasjonale album

1. Simon Steensland – A Farwell To Brains
   Steensland er desverre ukjent for mange proginteresserte, og det er synd, for makan til kvalitetsprog skal man lete lenge etter! Vi snakker om instrumental progrock som slekter på King Crimson, Univers Zero, Art Zoyd og slikt, men også mer metallinfluerte ting, folkemusikk og alt mulig annet rart. Og med Morgan Ågren på trommer kan det ikke bli dårlig.
   
2. Anekdoten – Until All The Ghosts Are Gone
   At det tar tid å lage ei skive, skal jeg være den første til å underskrive på, og med tanke på at alle medlemmene i Anekdoten har blitt familiemennesker med faste jobber og alt det dét innebærer, skjønner jeg at det har gått åtte år siden forrige gang. Vet ikke helt hva jeg forventet etter så mange år, men skiva traff en nerve og har fått nok av spilletid i år.
3. Alco Frisbass – Alco Frisbass
   Hvis det går an å oppdatere den klassiske Canterbury-progen, må dette være bandet som har fått det til. En Zareptas krukke av ei skive!
4. Sanguine Hum – Now We Have Light
   Vår engelske venner skuffer ikke i år heller. At disse skal være så underkjente, viser bare hvor dårlig det står til med bredden innen «progen» i våre dager. De låter ikke som Genesis fra syttitallet, Pink Floyd fra «The Wall» og oppover, eller Steven Wilson i en aller annen tapning, så da faller de mellom alle stoler som er å falle mellom, ser det ut som…
5. Kosmischer Läufer – The Secret Cosmic Music Of The East German Olympic Program 1972-83
   Denne skiva har en morsom historie, for det påstås at dette er musikk hentet fra kassetter med treningsmusikk for østtyske idrettsutøvere fra sytti- og åttitallet. På mange måter en analog forgjenger til spillelistene med treningsmusikk på Spotify. Det er sådd tvil om det er ekte, men det gjør ikke noe, for musikken er den beste elektroniske krautrocken som har sett dagens lys siden glansperioden på midten av syttitallet. Tenk deg bare de optimistiske låtene til Can, Kraftwerk og Can, så er du “nesten” der.
6. Battles – La Di Da
   Litt mindre av de kule melodisnuttene enn før, savner ennå Tyodai Braxton, men det er ei stilig skive med forferdelig mange kule beats.
7. Tame Impala – Currents
   Progpsykedeliapop for nåtida? Et band som stadig imponerer.
8. Disasterspace – It Follows (soundtrack)
   Mørk og dyster filmmusikk til en av de beste skrekkfilmene fra de senere åra. Tar opp tråden fra Carpenter og Goblin på en mesterlig måte. Ikke så melodisk som Robs soundtrack til «Maniac», men likevel filmmusikk som lett kan lyttes til for seg selv.
9. Max Richter – Sleep
   En av vår tids fineste komponister.
10. Downes Braide Association – Suburban Ghosts
    Gjennomtenkt og intelligent popmusikk med en bransjens beste stemmer i lag meg en dreven keyboardist og arrangør.