Orange Goblin: Blytung britisk stoner

Stoner og doom er to sjangre som går perfekt sammen, og få kombinerer dem bedre enn britiske Orange Goblin. Dette er et band som klart og tydelig har vokst på en solid diett med proto-metal, tidlig doom og 60- og 70-tallshard rock.

Det oser av tykk og tung hasjrøyk, psychedelic rock og blues i gitarene. Riffene er tunge, seige og ikke minst catchy som faen. Det er umulig å ikke bli revet med av musikken. Hele verden forsvinner og blir til vibrasjoner som går gjennom tid og rom. Man er i et annet kosmos fylt med psykedeliske syreplaneter, sorte hull og pulserende stjerner. Vokalen til Ben Ward er perfekt til musikken. Den er fylt med rå maskulin kraft og energi, og det er tydelig han har røyket mye og drukket masse whiskey for å få den stemmen.

Dette er det perfekte stoneralbumet. Det rocker skikkelig hardt og er blytungt. De tar i bruk både sakte, raske og psykedeliske riff, men drar dem aldri så langt ut at de rekker å bli kjedelige eller slitsomme å høre på. Det skjer noe i musikken hele tiden og lydlandskapet er stappfulle av fantastiske riff. Mange vil se på 90-tallet som stonersjangerens gullalder og album som Frequencies from Planet Ten grunnet til nettopp det.

Lenker:
Facebook

• Permafrost

Sammendrag

Du må seriøst hate alt som minner om stoner for å ikke like dette.

5