Cult Of Luna med Julie Christmas

Er det dumt å starte en omtale av et album med å prate om hvor bra forrige utgivelse var? «Vertikal», som Cult Of Luna kom med for 2 år siden, ble en årsbeste for meg. Det var rett og slett en utrolig helhetlig og mektig affære. En passende hyllest til filmen Metropolis, som plata skal være inspirert av.

Hva «Mariner» er inspirert av vet jeg ikke. Sannsynligvis kommer mye fra samarbeidet med noise artisten Julie Christmas, den kvinnelige vokalen og samskribenten som har skrevet låtene med bandet. På godt og vondt.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte gjennom låtene før jeg klarte å fordøye skrikinga til Julie Christmas når hun tar i som verst noen steder. Nå synes jeg ikke lenger den er intenst gnagende, bare litt i overkant slitsom. Hun bidrar med noen interessante elementer, til de lange og postmetalliske låtene som  Cult Of Luna stiller med. Blant annet blir det et klart brudd med deres forrige utgivelse når plutselig en clean kvinnelig vokal bukter seg fritt. Uten at det blir helt umiskjennelig da.

Det er fremdeles noe grandiost over låtene, men der jeg syntes Vertikal klarte å spille veldig fint i det stille, må jeg si Mariner skinner best i en mer klassisk rolig-start-til-tungt-klimaks oppbygging. Den topper ikke Vertikal, kort fortalt. Og forrige skiva er jo det mest naturlig sammenligningsgrunnlaget også.

Da siste del av omtalen huskes best må jeg nesten avslutte slik: sjekk ut denne skiva. Den er en utrolig bra post-metal utgivelse, med en interressant kvinnelig vokal og masser av deilige klimakser.

Lenker:
Facebook

• Frossen

Sammendrag

Ikke like perfekt som Vertikal, men et utrolig stykke med post-metal, som stiller med interressant kvinnelig vokal.

4.0