Satariel: En ettersmak av black metal

Jeg er ikke den største fanen av melodiøs death metal, men slenger man på litt black metal i sounden, så blir jeg ofte i bedre humør til å høre på det. «Lady Lust Lilith» er debutalbumet til Satariel fra Sverige, og det er blitt et av de melodiøse death metalalbumene jeg kan sette på når som helst.

Det er veldig typisk svensk melodiøs death metal fra 90-tallet. Det har nok hint av faktisk death metal, men det som gjør at jeg interesserer meg i dette albumet mer enn mye annet fra denne pseudosjangeren er hintet av black metal som kommer gjennom i mange av låtene. Dette kommer kanskje frem fordi de startet som et black metalband før de hoppet på den melodiøse death metaltrenden som gikk gjennom Sverige den gang. Det er vanskelig å sette fingeren på hvor i musikken black metaldelene kommer frem siden riffene er typiske melodiøse death metalriff, men det er stunder når de spiller fort hvor det er tydelig.

Albumet har også en mørk og ond stemning som hjelper med å skape en black metalstemning til tider. Favorittlåta er kanskje They’re Sheep to Be Slain, hvor de synger med ren vokal i refrenget, og et refreng som er fylt med så mye hat og hån rettet imot de kristne, at det er ren skadefryd å høre på.

Jeg liker at selv om musikken høres ut som typisk melodiøs death metal, så kan man faktisk høre hint av faktisk death metal. Det andre jeg liker er hintet av black metal som jeg har nevnt flere ganger. De fleste senere utgaver har 3 demospor som bonusmateriale, og der kan jeg virkelig høre at de spilte black metal før stilskiftet. Skal man forstå utviklingen av metal gjennom senere 90-tallet og tidlig 2000-tallet, så må man forstå svensk melodiøs death metal. Ikke bare er «Lady Lust Lilith» et like fint eksempel som albumene fra de mer kjente bandene i stilen, men det er bedre kvalitetsmessig enn mange av dem.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

• Frossen

Sammendrag

Solide saker.

4.0